Det var siste kamp før sommerpausen, etter en lang rekke med seire var vi gira på å ta hevn for det stygge tapet mot Nexans i seriepremieren. Hadde Nkbil vært et stråhus bygd på sand ville vi ligget tynt an denne magiske onsdagskveld, men dette laget er bygd av mur og det på fjell. En tidlig uttatt tropp ble skadeskutt over pinsen, men ingen grunn til fortvilelse for ut av hatten trakk King Kenny frem Follo's beste venstrefot Nils Petter og cross-kongen Lino, Laget var bra selv om lagets nye playmaker Henning var en av de som ikke var venn med Pinsen iår og ble syk.
Før kampen var det et lite regnskyll, men sola kom på raskt etterpå og på himmelen over Frogn kommune kunne man se en vakker regnbue, det så nesten ut som om den endte midt på Dal stadion, alle vet jo at i enden av regnbuen er det en gryte av gull, men nkbil ville vært storfornøyd hvis vi fant tre poeng oppi gryta.
Kampen begynte med at Nkbil markerte revir, og det gjorde vi enkelt å greit med å pisse på hele Nexans. Vi eide kampen fullstendig, tunge og stappmette Nexankanere ble spilt lave og Nkbil kom til sjanser på løpende bånd. Som en unaturlig konsekvens av det store overtaket til nkbil var det nære på at Nexan tok ledelsen ved en kontring, men keeper Espen "Jerven" og stolpen ryddet unna i stor stil. Så kunne istedet Per-Johan defilere inn 1-0 med en klinisk avslutning nede i hjørnet, og øivind doblet like etter med et "langskudd" fra 10 meter etter en forløsende pasning av kenneth. Nexan fikk også en goal, men vi gikk til pause med 2-1 og god tro på at vi hadde mere å gå på, samt at Nexans begynte å se slitne ut allerede.
Det er vel ikke vits i å trekke ut spenningen lenger, andre omgang ble en eneste lang parademarsj. Tidlig i omgangen spilte Øivind og Hans Martin klikk-klakk og øivind kunne jogge forbi en Nexansforsvar og sette ballen bak keeper. Like etter dundret Kenneth inn 4-1 på en lur frisparksvariant, den gikk ut på å mate til så hardt man kunne uten dill og dall - Kremmerhus! Det var ikke mye luft igjen i Nexansdekket før dette, men etterpå var det helt tomt og man gikk ikke så rent lite sure, mye sutring og klaging samt tilløp til småstygt spill. Men den som alltid solide dommer Kato hadde kontroll og delte ut gule kort til de dårlige taperene. Ingenting er jo morsommere enn å vinne over dårlige tapere så vi takker Nexans for det.
Nexans lå jo etterhvert så lavt at keeper ofte ikke var lagets bakerste spiller, det var enorme rom for Nkbil på midten og det ballsikre forsvaret vårt kunne gang på gang spille seg godt oppover mot Nexans mål. Gjervan hadde henvist en småskadet Gjermund til keeperplassen i andre omgang og prøvde seg litt ute på banen. Det gikk jo svært bra det, for 5-1 kom ved en fin avslutning etter at nexans ble presset til å klarere svakt.
6-1 var en fint angrep der ballen gikk på en og to touch til Lino var på nesten blank goal, uselvisk som han er så han at PJ var på helt blant goal og sentret fint til denne som på enkleste vis kunne trille inn sitt andre mål for dagen. Sitt andre for dagen satte også Gjervan inn etter deilig samspill med Pål, og med det ebbet kampen ut. Den gullstøvel jagende Pål var for dagen en meget god lagspiller og var med i oppbygningen av mange gode angrep og fortjente absolutt en goal sjøl også.
7-1 dere! En deilig revansje og ingen tvil om at Nkbil har noe i toppen å gjøre. Vi fikk i overkant lett spill, men på klasselagets vis står vi opp og gjør det som trengs og mere til. Vi står nå med 13 poeng etter 6 kamper og har lagt et fantastisk utgangspunkt for høstsesongen. Der 4 seriekamper samt en semifinale i cuppen venter. Det kan bli en klassiske sesong, men uten fullt fokus kan høsten bli et skikkelig anti-klimaks.
Jeg regner med at King kenny har noen tanker om hvordan vi legger opp egentrening frem mot neste seriekamp som er mot ubeseirede Follo snuten på Dalbanen.
De deltagende var Gjermund, Gjervan(2), Per-Johan(2), Lino, Hans-Martin, Kenneth A(1), Vidar, Øivind(2), Pål og Nils petter
torsdag 16. juni 2011
tirsdag 7. juni 2011
Blod, svette, tårer, flaks og tyveri
Nkbil var en periode på formiddagen mandag06.06.2011 et lag i den dypeste eksistensielle krise, King Kenny prioriterte andre ting enn fotball for en gangs skyld og når katten var borte valgte de fleste mus å danse på bordet andre steder enn på Tømte og med andre sambapartnere enn Sons of Muribø. En periode så det nesten ut som vi måtte spille med kun 6 mann, men plutselig kom Petter F rekende på en fjøl og en beskjeden Espen Grøstad lurte på om det var ønskelig at han tok seg en tur i skapet og blåste støv av leggskinn og fotballsko. Joda Espen ta deg en tur du sa vi, da har vi hvertfall nok folk, bedre enn ingenting.
Undertegnede hadde en begredelig kjøretur til Tømte, ute i dårlig tid og med et perlekjede av elendige låter på bilradioen på veien. Vi snakker Odd Nordstoga, Lady gaga, Bjørn Eidsvåg featuring Lisa nilsson samt noe dansk dritt før Erik og kriss's ølbriller fikk meg til å slå av radion for godt. Siste gang jeg legger ut på langtur uten Duran Duran's greatest hits for å si det sånn. Når jeg kom frem til Tømte kvalm og stresset blåste dommeren akkurat igang kampen, Petter Falkenberg stod i kassa, Vidar og Per Johan stoppere, Gjermund og Hans Martin var vinger/løpere, Pål spielfuhrer og Espen var spiss.
Vi ble nærmest umiddelbart lagt under et greit press. Muribø hadde en snittalder på max 20 år og det gutta manglet i taktisk klokskap tok de igjen i ungdommelig kåtskap, hurtighet og entusiasme. Nesodden var mildt sagt ute å kjøre, vi var omtrent der vi var under Svein Tore's ledelse for 4-5 år siden, unøyaktige, statiske og teknisk utilstrekkelige. I duellene foran egen kasse var vi dog brukbare og med Petter i goal red vi delvis unna stormen og på et eller annet vis fikk vi karret til oss en corner en 10 minutter ut i omgangen. Pål var eksekutør og han slo en en knallhard corner inn i feltet, der elget Hans martin seg fri og dunket ballen i nettaket, sitt første mål for sesongen, og meget vakkert sogar. Kampen skiftet ikke bilde etter vår skåring, men vi ble nok litt ivrigere i duellene og hevet oss et par hakk. Muribø kom til endel avslutninger, men enten så gikk de utenfor eller petter og co ryddet unna. Helt til det var igjen 10 minutter av omgangen, da slo Muribøs midtstopper en utsøkt pasning i bakrom til en luskende spiss som fikk all tid i verden til å sette inn utligningen, 1-1. Per-Johan var tidlig ute med å ta skylda for den, men det var en klassepasning som vi rett og slett skal bøye oss i støvet for. Stormen blåste videre, men på underfundig vis holdt vi 1-1 til pause, det var mildt sagt et flatterende resultat.
Pausen ble brukt til å bygge oss opp fra den totale ruin, få av oss hadde troen på at vi kunne klare dette, men Vidar var sterk i troen på at vi tross alt var bedre enn dette og at vi med å justere presshøyden kunne komme mer på talefot med Muribøerne.Så resepten ble å spille bedre fotball, bevege oss mere, jobbe litt hardere samt å løfte laget og forsøke å låse av Muribø på samme måte som de låste av oss ved keepers utspill etc. Like enkelt som fot i hose rett og slett.
Vi tok avspark i andre omgang og på oss kom Muribø som iltre vepser. Vidar fikk ballen og hadde med en gang 2 leggsparkende Muribøere over seg, men så skjedde det et par øyeblikk med magi. Med øynene Vidar har gjemt i nakken bak sin viltvoksende manke så han Øivind bak seg og løste så situasjonen med et frekt og freidig hælspark. Øivind kunne så distribuere ballen videre til Espen som hadde løpt seg fri fra sin oppasser og med en finfin touch vendte han opp og satte grei fart mot Muribøs mål. Espen så om det var bedre plasserte Nkbilere foran kassa, men det var det ikke så da ladet han slegga og limte avgårde en markkryper fra ca 20(?), skuddet satt utenfor keepers rekkevidde i lengste hjørne og etter at vi var ferdige med å gni oss i øya og klype oss i armene kunne vi konstatere at Nkbil ledet 2-1. Nå forandret kampen faktisk karakter, ikke det at det var nkbil som var førende, men nå var det faktisk 2 lag på banen, fortsatt presset Muribø og skapte hel og halvsjanser, men jaggu var nkbil frempå på farligheter titt og ofte. Espen hadde jo fått blod på tann og avsluttet fra alle tenkelige vinkler og var flere ganger nær å doble målkontoen sin, Gjermund kjørte en Arild Sundgot og hadde med hendenes hjelp en stor sjanse som keeperens deres gjorde en god redning på. Pål hadde et forarbeid som endte med en ferdigscoret pasning til øivind som på en ekte klønes vis bommet på ballen fra en halvannen meters hold. Mellom alle sjansene til Nkbil var også Muribø livsfarlige, det var kaostilstander i vårt eget målfelt og ved minst en anledning dunket de ballen i nedsiden av tverrliger og ut. Heltemodig innsats av PJ og Vidar samt uortodoks keeperspill av Petter gjorde at Muribø ikke klarte å den forløsende utligningen og kampen begynte å gå mot slutten.
med kun få minutter igjen på klokka presset Muribø frenetisk, en ball ble klarert fra nkbil til en av deres stoppere, denne fikk et litt keitete mottak som Øivind klarte å snappe og deretter pirket ballen forbi deres bakerste mann med fart mot mål. Her går det litt i svart for undertegnede da Øivind ble sparket ned av en desperat Muribøer og tok en kollbøtte for så å lande forkjært på kneet. Liggende på bakken med blodet fossende fra kneet og hivende etter pusten kunne han høre en dommer som ropte "FORDEL" så gikk det 10-20 sekunder til før dommeren blåste for skåring. Det viste seg at Espen hadde forfulgt ballen etter at øivind ble sparket ned og fikk klar bane mot mål, alene med keeper var han iskald som en gullpinne og punkterte matchen enormt greit med 3-1 scoringen.
De siste minuttene ble en transport/sjarmør etappe og Nkbil kunne bokføre nok en seier sin 3 på rad i serien.
Selv om det selvsagt er Espen Grøstad som vil stjele de fleste og største overskrifter i de kommende dager kan vi ikke forbigå Petter's innsats i kassa. Han hadde noen skjønnhetsfeil, særlig var utkastene ikke ulik det vi kan forvente at jenter i sjetteklasser presterer når de skal kyle en litt for tung ball så langt de kan, men selv om han fikk (for) mye pes av undertegnede for utkastene var det jo på streken han vant kampen for oss. Han stod som levende vegg og det var nettopp dette Muribøeren kalte ham når de takket for kampen "Takk for kampen din jævla vegg", "du var som en vegg", "takk for kampen veggen" etc. Petter var ca 1,90 på strømpelesten når han marsjerte tilbake til bilen etter kampen....
Selv om vi hevet oss godt etter pause hadde vi tur som ikke kom under, men svetten og blodet vi la ned for drakta og den fraværende Kenny ga resultater, og da er det lov å gråte en skvett av glede etter kampen.
Nkbil bestod av: Petter F, Per-Johan, Vidar, Gjermund, Pål Harald, Hans Martin, Øivind, Espen
Mål: Hans Martin, Espen *2
Undertegnede hadde en begredelig kjøretur til Tømte, ute i dårlig tid og med et perlekjede av elendige låter på bilradioen på veien. Vi snakker Odd Nordstoga, Lady gaga, Bjørn Eidsvåg featuring Lisa nilsson samt noe dansk dritt før Erik og kriss's ølbriller fikk meg til å slå av radion for godt. Siste gang jeg legger ut på langtur uten Duran Duran's greatest hits for å si det sånn. Når jeg kom frem til Tømte kvalm og stresset blåste dommeren akkurat igang kampen, Petter Falkenberg stod i kassa, Vidar og Per Johan stoppere, Gjermund og Hans Martin var vinger/løpere, Pål spielfuhrer og Espen var spiss.
Vi ble nærmest umiddelbart lagt under et greit press. Muribø hadde en snittalder på max 20 år og det gutta manglet i taktisk klokskap tok de igjen i ungdommelig kåtskap, hurtighet og entusiasme. Nesodden var mildt sagt ute å kjøre, vi var omtrent der vi var under Svein Tore's ledelse for 4-5 år siden, unøyaktige, statiske og teknisk utilstrekkelige. I duellene foran egen kasse var vi dog brukbare og med Petter i goal red vi delvis unna stormen og på et eller annet vis fikk vi karret til oss en corner en 10 minutter ut i omgangen. Pål var eksekutør og han slo en en knallhard corner inn i feltet, der elget Hans martin seg fri og dunket ballen i nettaket, sitt første mål for sesongen, og meget vakkert sogar. Kampen skiftet ikke bilde etter vår skåring, men vi ble nok litt ivrigere i duellene og hevet oss et par hakk. Muribø kom til endel avslutninger, men enten så gikk de utenfor eller petter og co ryddet unna. Helt til det var igjen 10 minutter av omgangen, da slo Muribøs midtstopper en utsøkt pasning i bakrom til en luskende spiss som fikk all tid i verden til å sette inn utligningen, 1-1. Per-Johan var tidlig ute med å ta skylda for den, men det var en klassepasning som vi rett og slett skal bøye oss i støvet for. Stormen blåste videre, men på underfundig vis holdt vi 1-1 til pause, det var mildt sagt et flatterende resultat.
Pausen ble brukt til å bygge oss opp fra den totale ruin, få av oss hadde troen på at vi kunne klare dette, men Vidar var sterk i troen på at vi tross alt var bedre enn dette og at vi med å justere presshøyden kunne komme mer på talefot med Muribøerne.Så resepten ble å spille bedre fotball, bevege oss mere, jobbe litt hardere samt å løfte laget og forsøke å låse av Muribø på samme måte som de låste av oss ved keepers utspill etc. Like enkelt som fot i hose rett og slett.
Vi tok avspark i andre omgang og på oss kom Muribø som iltre vepser. Vidar fikk ballen og hadde med en gang 2 leggsparkende Muribøere over seg, men så skjedde det et par øyeblikk med magi. Med øynene Vidar har gjemt i nakken bak sin viltvoksende manke så han Øivind bak seg og løste så situasjonen med et frekt og freidig hælspark. Øivind kunne så distribuere ballen videre til Espen som hadde løpt seg fri fra sin oppasser og med en finfin touch vendte han opp og satte grei fart mot Muribøs mål. Espen så om det var bedre plasserte Nkbilere foran kassa, men det var det ikke så da ladet han slegga og limte avgårde en markkryper fra ca 20(?), skuddet satt utenfor keepers rekkevidde i lengste hjørne og etter at vi var ferdige med å gni oss i øya og klype oss i armene kunne vi konstatere at Nkbil ledet 2-1. Nå forandret kampen faktisk karakter, ikke det at det var nkbil som var førende, men nå var det faktisk 2 lag på banen, fortsatt presset Muribø og skapte hel og halvsjanser, men jaggu var nkbil frempå på farligheter titt og ofte. Espen hadde jo fått blod på tann og avsluttet fra alle tenkelige vinkler og var flere ganger nær å doble målkontoen sin, Gjermund kjørte en Arild Sundgot og hadde med hendenes hjelp en stor sjanse som keeperens deres gjorde en god redning på. Pål hadde et forarbeid som endte med en ferdigscoret pasning til øivind som på en ekte klønes vis bommet på ballen fra en halvannen meters hold. Mellom alle sjansene til Nkbil var også Muribø livsfarlige, det var kaostilstander i vårt eget målfelt og ved minst en anledning dunket de ballen i nedsiden av tverrliger og ut. Heltemodig innsats av PJ og Vidar samt uortodoks keeperspill av Petter gjorde at Muribø ikke klarte å den forløsende utligningen og kampen begynte å gå mot slutten.
med kun få minutter igjen på klokka presset Muribø frenetisk, en ball ble klarert fra nkbil til en av deres stoppere, denne fikk et litt keitete mottak som Øivind klarte å snappe og deretter pirket ballen forbi deres bakerste mann med fart mot mål. Her går det litt i svart for undertegnede da Øivind ble sparket ned av en desperat Muribøer og tok en kollbøtte for så å lande forkjært på kneet. Liggende på bakken med blodet fossende fra kneet og hivende etter pusten kunne han høre en dommer som ropte "FORDEL" så gikk det 10-20 sekunder til før dommeren blåste for skåring. Det viste seg at Espen hadde forfulgt ballen etter at øivind ble sparket ned og fikk klar bane mot mål, alene med keeper var han iskald som en gullpinne og punkterte matchen enormt greit med 3-1 scoringen.
De siste minuttene ble en transport/sjarmør etappe og Nkbil kunne bokføre nok en seier sin 3 på rad i serien.
Selv om det selvsagt er Espen Grøstad som vil stjele de fleste og største overskrifter i de kommende dager kan vi ikke forbigå Petter's innsats i kassa. Han hadde noen skjønnhetsfeil, særlig var utkastene ikke ulik det vi kan forvente at jenter i sjetteklasser presterer når de skal kyle en litt for tung ball så langt de kan, men selv om han fikk (for) mye pes av undertegnede for utkastene var det jo på streken han vant kampen for oss. Han stod som levende vegg og det var nettopp dette Muribøeren kalte ham når de takket for kampen "Takk for kampen din jævla vegg", "du var som en vegg", "takk for kampen veggen" etc. Petter var ca 1,90 på strømpelesten når han marsjerte tilbake til bilen etter kampen....
Selv om vi hevet oss godt etter pause hadde vi tur som ikke kom under, men svetten og blodet vi la ned for drakta og den fraværende Kenny ga resultater, og da er det lov å gråte en skvett av glede etter kampen.
Nkbil bestod av: Petter F, Per-Johan, Vidar, Gjermund, Pål Harald, Hans Martin, Øivind, Espen
Mål: Hans Martin, Espen *2
onsdag 25. mai 2011
Seier mot UMB også
Da er nok en seier i havn, og vi klatrer videre oppover tabellen. Vi startet kampen mot UMB forrykende og tok ledelsen allerede etter 16 sekunder. Espen får ballen etter avspark og spiller den over til Kenneth A. Kenneth A ser opp og finner Pål Harald som flikker gjennom Henning. Henning avslutter flott og kontrollert. 1-0 og pangstart på matchen. Vi leder og UMB har enda ikke touchet matchballen.
Så sovner vi. Gjør enkle pasningsfeil. Er sløve i presset på ballfører og virker totalt uinteresserte. UMB får lov å holde på kula, spasere seg gjennom og dra opp noen sjanser. Midtveis i omgangen får de også uttelling. Dårlig press på ballfører gjør at UMB kommer tre mot to. Når presset fortsatt ikke er tilstede når UMB er på vår 5-meter blir det vanskelig å forhindre mål. 1-1 holder seg til pause.
Det er en ganske misfornøyd gjeng som samles i pausen. Sjelden har det vel vært så stille i nkbil-leiren etter en omgang med fotball. Vi blir enige om å øke presset på ballfører, og å spille mer langs bakken med større bevegelse. Vi starter omgangen bra. Er mer aggressive i presset og spiller oss til sjanser.
Den viktige 2-1 scoringen kommer også omsider. Øivind kjører rundt med halve UMB-laget både en og to ganger før han finner en luskende Gjermund på motstanders mållinje. Alene på streken har Gjermund få problemer med å score.
Vi fortsetter presset og skaper en del halvsjanser. Uttelling får vi igjen når Espen G er fint frempå etter litt frem og tilbake etter en corner. Ballen blir spilt inn til Gjervan, som i mottaket vrikker og vrir seg løs, og sender avgårde et ok skudd. Ballen finner heldigvis nettmaskene og gir oss en mer komfortabel ledelse.
Etter 3-1 scoringen kontrollerer vi det hele i land. Petter F, som stod i kassa i andre omgang, har full kontroll bak der. Tror han bare er borti ballen når han har utspill, så særlig mange målsjanser skapte ikke UMB heller.
Alt i alt et greit resultat etter en middels kamp. 3 nye poeng i banken.
Laget: Gjermund, Espen G, Kenneth A, Henning, Øivind, Per Johan, Petter F, Christian S (debut) og Pål Harald.
Mål: Henning, Gjermund og Espen G.
tirsdag 24. mai 2011
Video fra triumfen i cupen
Siden videokameraet spiser batterier og noen glemmer å ta med medisinbaggen med ekstrabatteriene, blir det kun en kort liten snutt fra kampen.
Ja da, videre i cupen
Det var nok en gang en gjeng topptrente fotballspillere, litt over middagshøyden, som tok fatt på enda en viktig kamp. Denne gang var det Follo politi som skulle bankes i vinden (stormen?) på Tømtebanen.
Vi startet kampen ganske så tafatt, uten bevegelse og rytme i det hele tatt. Vi sto å så på at polisen spilte fotball, og de få gangene vi fikk tak i kula sendte vi den bare opp og vekk. Ingen tok ansvar, og vi ble stående mye i mellom.
Etter ca 10 minutter med tafatt nkbilspill kom også ledermålet til Follo politi. En corner ble spilt lavt inn i vårt felt. Ingen står på tå og få forsvarere følger med. Ballen faller greit ned til en polis som enkelt kan sette inn en fullt fortjent 1-0 scoring.
1-0 til Follo politi virket som en vitamininnsprøytning for halvsovende nkbilere. Vi tok over mer og mer av spillet og turte tro på oss selv og holde på kula. Pål ble spilt fint gjennom, men misset på avslutningen alene med keeper.
Like etter var Pål Harald imidlertid frampå igjen. Han lusket rundt på et utkast fra keeper, snappet ballen og satte enkelt inn utligningen til 1-1 til høyre for keeper.
Vi fortsatte å spille ballen og skape fine sjanser. I tillegg hadde vi god kontroll på deres angripere, noe som viste seg å være veldig viktig, da keeper Gjermund hadde helt andre ting å tenke på enn å redde ballen…
Så, mot slutten av omgangen, tar vi ledelsen. Petter F bryter fint på midten og finner Pål Harald. Pål Harald ser opp og flikker igjennom Petter R som kommer på bakerste. Petter R gjør ingen feil og setter greit inn 2-1 til et hardt kjempende nkbil. 2-1 holder seg til pause.
Vi bruker pausen godt. Noen snakker om hvor bra vi kjemper og om at det er viktig å tørre holde på ballen og spille langs bakken. Andre har andre ærend som må fullføres før de siste knalltøffe 30 minuttene.
Vi går ut i hundre i andre omgang også og spiller fin fotball. Pål Harald er nære på et skudd som treffer spissen av krysstanga. Kenneth A prøver å finne Pål med en crosser som nesten, bokstavlig talt, blåser i mål. Og Petter R forsøker seg på en kjempevolley, som kun blir holdt ute av en kanonredning fra poltikeeperen. Men mål blir det ikke og kampen jevner seg ut.
Vi kjemper imidlertid som løver, og blør for drakta! Det siste vises godt når Steinar stygt blir kvestet av en polis. Han flyr høyt gjennom lufta, lander på hodet, og sklir flere meter på panna. STYGT, men Steinar er tøff og fortsetter kampen etter noen minutter på sidelinja.
Politiet flytter opp laget og vi får mye bakrom å spille i. En nkbil-corner ender tilslutt hos Petter R som setter ballen lavt tilside for keeper til 3-1 ledelse. Petter R var så sikker på scoring der at han startet målfeiringa allerede før ballen hadde gått inn. Når han i tillegg følger opp feiringa med et patetisk forsøk på flikk-flakk, kommer smilene og innsatsviljen enda mer frem.
15 minutter igjen og en fin 3-1 ledelse til nkbil.
Politiet flytter opp enda en spiller og spiller nå nesten med tre spisser. Dette viser seg å være ganske smart, og vi blir presset godt bakover på banen. Vi er imidlertid gode defensivt og holder unna, selv om politiet får en del cornere og innkast.
Det er likevel en corner som sørger for politiets neste scoring. Det er vanskelig å forsvare seg mot høye, tunge og godt trente politimenn på corner. Med ca fem minutter igjen får de uttelling. Den gode keeper Gjermund blir lurt av en høy corner, og ballen blir stanget kontant i kassa til 3-2.
Vi leder 3-2 igjen mot politiet og det er kun fem minutter igjen. Usikre nkbilere ser seg rundt etter Petter F. og hvor er denne spilleren som sendte i vei den gode avslutningen sist vi spilte mot politiet og ledet 3-2? Jo da. Der står han og lusker, på hjørnet av sidelinjen og midtstreken, og vår keeper har ballen……
Kenneth A tar ansvar og sender Petter F så langt unna eget mål han kan komme. Vi holder unna de siste lange minuttene og tar en fin skalp. 3-2 seier mot det laget som har til vane å vinne cupen år etter år lar seg høre. Årets cup-bombe kom tidlig! Fortjent var det også!
Laget:
Gjermund, Vidar, Kenneth A, Steinar, Petter F, Petter R, Per Johan og Pål Harald.
Mål:
Pål Harald og Petter R 2.
Vi startet kampen ganske så tafatt, uten bevegelse og rytme i det hele tatt. Vi sto å så på at polisen spilte fotball, og de få gangene vi fikk tak i kula sendte vi den bare opp og vekk. Ingen tok ansvar, og vi ble stående mye i mellom.
Etter ca 10 minutter med tafatt nkbilspill kom også ledermålet til Follo politi. En corner ble spilt lavt inn i vårt felt. Ingen står på tå og få forsvarere følger med. Ballen faller greit ned til en polis som enkelt kan sette inn en fullt fortjent 1-0 scoring.
1-0 til Follo politi virket som en vitamininnsprøytning for halvsovende nkbilere. Vi tok over mer og mer av spillet og turte tro på oss selv og holde på kula. Pål ble spilt fint gjennom, men misset på avslutningen alene med keeper.
Like etter var Pål Harald imidlertid frampå igjen. Han lusket rundt på et utkast fra keeper, snappet ballen og satte enkelt inn utligningen til 1-1 til høyre for keeper.
Vi fortsatte å spille ballen og skape fine sjanser. I tillegg hadde vi god kontroll på deres angripere, noe som viste seg å være veldig viktig, da keeper Gjermund hadde helt andre ting å tenke på enn å redde ballen…
Så, mot slutten av omgangen, tar vi ledelsen. Petter F bryter fint på midten og finner Pål Harald. Pål Harald ser opp og flikker igjennom Petter R som kommer på bakerste. Petter R gjør ingen feil og setter greit inn 2-1 til et hardt kjempende nkbil. 2-1 holder seg til pause.
Vi bruker pausen godt. Noen snakker om hvor bra vi kjemper og om at det er viktig å tørre holde på ballen og spille langs bakken. Andre har andre ærend som må fullføres før de siste knalltøffe 30 minuttene.
Vi går ut i hundre i andre omgang også og spiller fin fotball. Pål Harald er nære på et skudd som treffer spissen av krysstanga. Kenneth A prøver å finne Pål med en crosser som nesten, bokstavlig talt, blåser i mål. Og Petter R forsøker seg på en kjempevolley, som kun blir holdt ute av en kanonredning fra poltikeeperen. Men mål blir det ikke og kampen jevner seg ut.
Vi kjemper imidlertid som løver, og blør for drakta! Det siste vises godt når Steinar stygt blir kvestet av en polis. Han flyr høyt gjennom lufta, lander på hodet, og sklir flere meter på panna. STYGT, men Steinar er tøff og fortsetter kampen etter noen minutter på sidelinja.
Politiet flytter opp laget og vi får mye bakrom å spille i. En nkbil-corner ender tilslutt hos Petter R som setter ballen lavt tilside for keeper til 3-1 ledelse. Petter R var så sikker på scoring der at han startet målfeiringa allerede før ballen hadde gått inn. Når han i tillegg følger opp feiringa med et patetisk forsøk på flikk-flakk, kommer smilene og innsatsviljen enda mer frem.
15 minutter igjen og en fin 3-1 ledelse til nkbil.
Politiet flytter opp enda en spiller og spiller nå nesten med tre spisser. Dette viser seg å være ganske smart, og vi blir presset godt bakover på banen. Vi er imidlertid gode defensivt og holder unna, selv om politiet får en del cornere og innkast.
Det er likevel en corner som sørger for politiets neste scoring. Det er vanskelig å forsvare seg mot høye, tunge og godt trente politimenn på corner. Med ca fem minutter igjen får de uttelling. Den gode keeper Gjermund blir lurt av en høy corner, og ballen blir stanget kontant i kassa til 3-2.
Vi leder 3-2 igjen mot politiet og det er kun fem minutter igjen. Usikre nkbilere ser seg rundt etter Petter F. og hvor er denne spilleren som sendte i vei den gode avslutningen sist vi spilte mot politiet og ledet 3-2? Jo da. Der står han og lusker, på hjørnet av sidelinjen og midtstreken, og vår keeper har ballen……
Kenneth A tar ansvar og sender Petter F så langt unna eget mål han kan komme. Vi holder unna de siste lange minuttene og tar en fin skalp. 3-2 seier mot det laget som har til vane å vinne cupen år etter år lar seg høre. Årets cup-bombe kom tidlig! Fortjent var det også!
Laget:
Gjermund, Vidar, Kenneth A, Steinar, Petter F, Petter R, Per Johan og Pål Harald.
Mål:
Pål Harald og Petter R 2.
fredag 20. mai 2011
Det er ikke alltid slik at vi byr oss fram
Det er fint med innkast, men det krever jo litt av oss andre utpå der også da. Lett å bli frustrert når løpene ikke kommer
torsdag 19. mai 2011
Videosnutt fra kampen mot Sunnaas
Her er en liten snutt video fra sist kamp. Ikke så spennende klipp kanskje, men det er kun dette som ble filmet fra denne kampen. Legg spesielt merke til det dårlige pasningsvalget til Kenneth, og dertil oppgitte armbevegelser fra Steinar, mot slutten av klippet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)